lørdag 3. april 2010

Fordums prakt


I går diskuterte vi hva man skulle gjøre utav den siste hele dagen på hytta. Som vanlig dreier det seg om god mat og samvær med familien; da snakker vi ikke om eggerøre og skive! En av tingene som kjennetegner folk her oppe er tid, og vilje. Kirstis tante Olaug er en av disse, da vi inviterte henne og mannen til å komme på rømmegrøt av den gode gamle sorten trengte de ikke lang betenkningstid. Ikke engang da vi sa hun måtte lære oss kokekunsten, var hun motvillig. Jeg elsker rømmegrøt, med god spekeskinke og flatbrød til. Hjemmelaget blir nok en høydare! Innsidetipsene til nå er å bruke mer melk enn man skulle tro, varme opp rømmen veldig langsomt og spe med nok mel for å holde den tykk. Man må ikke spe før all melk og rømme er kokvarm, ellers kan det bli vanskelig å unngå klumper. Nå begynner det å lukte godt her...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar